Når enden er nær...

Som oftest er jeg paranoid redd for å få for lite garn, jeg kjøper alltid flere nøster enn jeg trenger.
Det vil jo si at jeg må jo bruke de ekstra nøstene til noe også og da kan slutten av nøstet nærme seg i ekspressfart og jeg blir sittende å svette og lure på om jeg har nok.
Og som de fleste andre strikkere så strikker jeg også raskere jo nærmere slutten på nøstet jeg kommer, som om det lager flere meter på nøstet. :-)
Vel, denne gangen strikka jeg så raskt at det faktisk ble nok garn.