Hobbyuglas hule

I høst fikk jeg en melding på LinkedIn fra en kompis. Han hadde funnet appen/nettsida der de kobler strikkere og folk som gjerne vil ha noe strikket og mente at dette burde da være noe for meg. Jeg lo godt og svarte at det er alt for dårlig betalt til at jeg gidder bruke tida mi på det.
Ironien var at sånn ca et kvarter etter at jeg hadde svart dette kom en kollega bort til meg og lurte på om jeg hadde lyst til å strikke noe for henne og hvor mye jeg skulle ha for det. To flasker god rødvin svarte jeg da. Tja, det skal jo ikke mye hoderegning til for å se at det er enda dårligere betalt enn via den appen....
Men en viktig ting, jeg kjenner kollegaen og jakken så morsom ut og skulle strikkes på SVÆRE pinner. Og ja, den var rask og morsom å strikke. Det jeg derimot innså etter hvert var jo at dette var et trådfestemareritt uten like. Jeg er sikker på at jeg brukte like mange timer på å feste tråder som å strikke den.

Jakken er Millejakken fra SistaKnit. Kollegaen min ville ikke ha det garn…