Min indre bonde

Til jul strikket jeg lue til onkelen min. Han er som det framgår av teksten; bonde.
Og hvis noen lurer:  
- Jeg er ikke oppvokst på gård, men på bygda kan man godt si man er omringet av gårder.
- Ja, jeg kan melke kyr.
- Og ikke minst tar jeg æren for at tanta mi lærte seg å melke kyr. Da jeg lærte det syntes hun at det var for ille at hun som faktisk bodde på en gård ikke kunne det. Tanta i dette tilfellet er ikke gift med onkelen som fikk lua, bare sånn for å forvirre her.
- Og mens vi er inne på dyr, jeg har aldri hatt hestedilla eller noen dyredille i det hele tatt, men hadde riktignok en undulat i barndommen.

 

Lua er strikket etter den offisielle Bondelua for Nord-Trøndelag Bondelag. Mønsteret finnes her.

Mønsteret er såpass enkelt at jeg helt glemte å  følge med på det og klarte i løpet av de første 3 cm å gjøre opptil flere feil; feil vrangbord, for lang vrangbord og sikkert noe mer. 



 

Tror jeg burde ha ønsket meg en selfiestang til jul, når ungene nekter å stille som modell må man til pers selv.