Omatt og omatt

Jeg har tendenser til å være temmelig ensporet. Finner jeg noe jeg liker så er det plutselig slutt på å prøve nye ting, da fortsetter jeg til alle rundt meg blir lei og jeg har brukt opp alle jeg kan gi til. Da må jeg finne noe nytt jeg kan plage omgivelsene med.
Begynner snart å gå ut av tellinga over antall luer av denne typen jeg har strikket, men det er jo så grei t-banestrikk, man slipper jo å tenke. Mulig jeg klarer å strikke den mens jeg sover også?

Det hender jo selvsagt jeg klager litt over manglende interesse fra mine barn når det gjelder bruk av alt det jeg lager, men av og til overrasker de, slik som da vi skulle ta bilde av disse luene. Da brukte lillesøster - helt frivillig - denne ponchoen. Den er riktignok ikke helt ferdig, er litt usikker på om den noengang blir ferdig, motivasjonen for blomsterhekling forsvant, men den kan heldigvis brukes likevel.

Er ingen jenter tilgjengelig så må juniorhobby også stille som modell, men jeg synes kanskje denne ble litt feminin til ham....

Selv likte han ikke lua fordi den var brun, han ville helst ha den rosa. :-)