Optisk illusjon - framdrift


Det er jo så morsomt i starten, det går fort og strikketøyet bare eser utover.
Nå derimot føles det som om det er en million masker, det går trått å dra strikketøyet rundt på pinnen og jeg bruker en hel barnetv på en omgang. 
Hvorfor i alle dager la jeg ivei med babyull?
Og når jeg først brukte det, hvorfor brukte jeg ikke dobbel tråd.... 

Bryllupsgavebabetten derimot er hjemme hos mor til montering :-)

Kommentarer

  1. Godt mulig at det er en million masker der.. Blir i alle fall fint og flott, jeg er fra meg i beundring og vet at jeg aldri i livet kommer til å legge i vei på noe slikt :) Ha en nydelig helg, klem

    SvarSlett
  2. Minner meg om følelsen da jeg strikket Mor Signe-teppe til Thomas. Det tok jo aldri slutt. Jeg strikket og strikket og strikket og syntes framgangen gikk uendelig tregt. Men så blir det fint til slutt!

    SvarSlett
  3. tålmodighet er ofte vanskelig. Men en maske om gangen så blir du ferdig. Strikk litt på det hver dag(ikke hele tida) så blir du ikke lei. Stå på!!!

    SvarSlett
  4. Det blir spennende å se det ferdige resultatet. Sikker på at det er verdt strevet:)

    SvarSlett
  5. Bare innom igjen for å si at jeg har en utfordring til deg i bloggen min :)

    SvarSlett
  6. Gleder meg til å se dette helt ferdig! Det burde ikke være lenge til.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Tusen takk for for at du tar deg tid til å legge inn en kommentar.
Det er kjempehyggelig og jeg leser alle kommentarer.

Populære innlegg