Optisk illusjon - framdrift
Det er jo så morsomt i starten, det går fort og strikketøyet bare eser utover.
Nå derimot føles det som om det er en million masker, det går trått å dra strikketøyet rundt på pinnen og jeg bruker en hel barnetv på en omgang.
Hvorfor i alle dager la jeg ivei med babyull?
Og når jeg først brukte det, hvorfor brukte jeg ikke dobbel tråd....
Bryllupsgavebabetten derimot er hjemme hos mor til montering :-)
Godt mulig at det er en million masker der.. Blir i alle fall fint og flott, jeg er fra meg i beundring og vet at jeg aldri i livet kommer til å legge i vei på noe slikt :) Ha en nydelig helg, klem
SvarSlettMinner meg om følelsen da jeg strikket Mor Signe-teppe til Thomas. Det tok jo aldri slutt. Jeg strikket og strikket og strikket og syntes framgangen gikk uendelig tregt. Men så blir det fint til slutt!
SvarSletttålmodighet er ofte vanskelig. Men en maske om gangen så blir du ferdig. Strikk litt på det hver dag(ikke hele tida) så blir du ikke lei. Stå på!!!
SvarSlettDet blir spennende å se det ferdige resultatet. Sikker på at det er verdt strevet:)
SvarSlettBare innom igjen for å si at jeg har en utfordring til deg i bloggen min :)
SvarSlettGleder meg til å se dette helt ferdig! Det burde ikke være lenge til.
SvarSlett