At jeg aldri lærer

I serien at-jeg-aldri-lærer har jeg nå kommet til kattelua.

Da jeg i fjor sommer gikk mot slutten av lage-lue-i-alle-bursdager-prosjektet kom det plutselig en bursdag litt brått på. Eller forresten så har alle bursdager en tendens til å komme litt brått på. Jeg hadde i hver fall ikke tid til å hekle lue. Men nei da, venninna ønsket seg kattelue og lillesøster syntes det var urettferdig at venninna ikke skulle få lue når alle de andre hadde fått.

Så hva gjorde vi da? Jo, vi lagde gavekort.

En like dårlig ide hver gang.

Heldigvis fikk hun en gave i tillegg, så lua ble en ekstragave. I kjent stil greide jeg å fortrenge lua hele høsten. Eller jeg tenkte jo på den innimellom og kjente litt på samvittigheten og ikke minst håpet at både giver og mottaker hadde glemt hele greia.

Eh, er det noe 9-åringer har, så er det god husk.