Votter i flere eksemplarer

 

Jeg kjenner at jeg er lettere allergisk mot ting som skal strikkes i par.

Det er ikke det at jeg ikke kan strikke mange like ting, jeg elsker å strikke mange like ting rett etter hverandre. Av og til kan jeg strikke 5-6 like luer eller halser eller noe annet, men når det kommer til noe som er et par....

Jeg fikser ikke helt det der med sokker og votter.

 

Jeg har derfor brukt et par år på å kvinne meg opp til å strikke votter til de to mannfolka på juniorhobbys avdeling i barnehagen.
Barnehageslutten kan ikke sies å komme brått på heller, jeg har jo visst at han skulle slutte i juni i år ganske lenge for å si det slik.

 

Men selvsagt, det går helt fint å utsette ting i det lengste.

Eller denne gangen må jeg skryte å si at jeg startet i god tid, jeg begynte to måneder før, det får jo være grenser for hvor lang tid det tar å strikke votter.

Det jeg imidlertid ikke hadde tatt med i regnestykket var alle unnskyldningene jeg brukte for å unngå å strikke på dem; alt for varmt til å strikke ull, kan ikke strikke mønster på bussen, kan ikke strikke mønsterstrikk når jeg ser TV, kan ikke, kan ikke, kan ikke...

 

Fyttirakkern, så fort det ble langt uti juni gitt....
Etter hvert ble det både strikking på buss og i sosiale lag med og uten vin.
Men jeg ble ferdig!
Opptil flere dager før, ihvertfall to dager. På en annen side det er nok rekord, jeg rakk til og med å skylle dem opp før jeg ga dem bort.

 

Mønsteret er fra PT Design nr 82.

Etter tips fra EricaG, så brukte jeg Peer Gynt fra Sandnes Garn og pinner 3,5 til vrangbord og tommel og pinne 4 til selve votten.

Vottene er ganske smale i modellen.

(Så ja, votter på pinne 4 er humant, jeg bedriver ikke selvpining på tannpirkere her altså.)

Her er beviset!
2 par votter!
Så får vi bare håpe at de passer.

 

Og som om det ikke skulle være nok, gjett hvem som har gitt bort et vottepar i selvvalgt mønster til ei venninne. Så nå driver jeg bare å utsetter å starte på dem, det er for varmt....