Når skal en gi seg?
På hvilket tidspunkt i prosjektet bør man innse at dette er fullstendig mislykket?
Bør man gi seg med en gang man mistenker at dette ikke blir bra eller skal man forsøke videre i håp om at det blir bedre etterhvert?
Jeg er håpløs slik, jeg gir meg aldri. Dvs. jeg fortsetter en stund i håp om at det blir bedre. Fortsetter skepsisen havner det fort bakerst i skapet under kategorien skal gjøres ferdig en eller annen gang.
Og når jeg har kommet så langt på kjolen...
Jeg strikker ujevnt, bomullsgarn gjør at skjørtet ser ujevnt ut.
Kan jo hende mye retter seg ut ved vask og damping?
Vel, i denne omgang endte vottene her.
Mens jeg strikker videre på kjolen og later som jeg ikke ser at det blir ujevnt.
På hvilket tidpsunkt gir du deg?
Tja, jeg er blitt bedre til å snu i tide, og høre på stemmen i hodet som sier at fargene er helt feil til det jeg tenkte. Før var genseren ferdig og gjemt i skapet for lengst.
SvarSlettMen jeg håper ofte i det lengste at det kommer til å rette seg, for ofte gjør det jo det etter en vask.
Av og til er det befriende å bare rekke opp. Ingen vits i å gjøre ferdig noe som ikke blir brukt...
SvarSlettMen så er det noe eget med ikke å gi seg da. Jeg rekker opp og prøver på nytt.
Lykke til med kjolen!
Klem
Masse, masse, masse opprekking her, jeg strikker ikke ferdig når jeg skjønner at plagget blir ubrukelig. Jeg rekker også opp når jeg oppdager en feil gjort for mange omganger siden... Starter på nytt da - for eksempel strikker jeg nå på en kjole for tredje gang.
SvarSlettUnderveis har lært meg en lur ting: Ikke klipp trådene før det er sikkert at det ikke blir opprekking :)
Jeg lar det ligge en stund. Når jeg finner det igjen, gjerne ved en opprydding, ser jeg elendigheten og rekker opp.
SvarSlettDet tar jo bare plass og minner en om at man jobber forgjeves...
Jeg er nok litt som deg og fortsetter ganske så langt og håper det blir bra til slutt...
SvarSlettJeg startet jo på en bolero av Puno-garnet jeg fikk i bursdagsgave fra deg, og måtte ha hjelp av en god venninne for å se at jeg for det første ikke kledde den type bolero og for det andre så ville den blitt altfor trang.
Jeg kom rett over halvveis før jeg rekte opp alt. Nå blir det heller et sett med hals og lue (som jo er ganske safe...) :-)
Ja, det er slik at helst burde man rekke opp med en gang. Det ligger jo bare der som en dårlig samvittighet, ikke at det ser ut til å påvirke meg i iveren etter å starte på nye ting da ;-)
SvarSlettEr nok litt sånn at jeg blir lei når ting ikke blir fint og så finner jeg på noe nytt. Så kan det gå en uke, et år eller flere før jeg startet på igjen - eller fjerner alle spor :D
SvarSlettGod helg!
Jeg gir meg alt for sjeldent. Staheten er mitt adelsmerke - enden på visa er også sjeldent god ... (Jeg er blitt en rev til å ta bilder som sjuler feil, da :D )
SvarSlettÅ, så gjenkjennelig dette var! ;-)
SvarSlettJeg har også blitt bedre til å gi meg nå, når jeg får en dårlig magefølelse.. Akkurat nå er det så lite strikketid at den føles for dyrebar til å "kaste bort" på misslykkede prosjekter!
Det vil si, nå er jeg mer kresen og selektiv med hva jeg i det hele tatt starter opp med! Jeg må få tenning! ;-)
Lykke til med bomullen og god uke!
Klem